Frem og tilbake.

For ett par uker siden opprettet jeg en Typepad-blogg. Så sa jeg at jeg ikke skulle bruke den mer. Så skifter jeg igjen. Jeg har nemlig bestemt meg for en ny åpning av siden, denne gangen med øyeblikkelig virkning. Frem til jeg får kopiert de 99 tekstene som er skrevet på denne bloggen, vil likevel ikkje blogspot-bloggen bli slettet (dette må gjøres manuelt og tar derfor mye tid).

Dette er likevel det siste innlegget som blir skrevet på denne bloggen. Det er skikkelig vemodig, for jeg har blitt litt glad i dette blogge-systemet - noe som viser at jeg sannsynligvis har godt av å forandre litt.

Bloggen min vil fra nå av være http://berge.typepad.com.

En siste takk til blogger-systemet. Utrolig bra gratis-tjeneste.

mvh PålB

Ny blogger: Lars Kristian Hegelstad

Lars Kristian, min overordnede kollega, har begynt å blogge, og er med det, i følge VG, en av 10.000 nye bloggere i dag.

Addressen er forøvrig den noe beskjedne superlarsi.blogspot.com.

Fast arbeid

I går kveld fikk jeg telefonen jeg har ventet på lenge. Av de to beskjedene jeg kunne få, fikk jeg den jeg håpet på, nemlig at jeg fikk faste arbeidstider på Madla Handelslag til høsten. Pål Berge, krisehjelpen på Madla Handelslag har altså blitt fast ansatt. Kongelig!

Det dumme er at jeg ikke vet om jeg kan si ja til all jobbingen, på grunn av tjenester og aktiviteter på saron i tillegg til fritidsaktiviteter. Jeg har nemlig fått Onsdag, Fredag og Lørdag i oddetallsukene, og Torsdag i partalsukene. Håper dette vil komme til å fungere med på både delta og band på saron, i tillegg til fotball og eventuelt private gitartimer som jeg vurderer å fortsette med.

En annen gladnyhet er at vår alles kjære Lars Kristian Hegelstad, also known as Larsi, er kveldsleder de dagene jeg jobber. Det vil si at det blir oss to som skal være kollegaer ute på lageret - han med dog noe høyere stilling. Konge!

Torsdagen jeg skal jobbe i partallsukene skal jeg jobbe med min søster - så alt tatt i betrakting har jeg fått de mest konge arbeidskameratene. En (av mange) fordeler med å jobbe med Larsi er selvsagt at han har bil, noe som passer meg perfekt!

Hårklipp

For en time siden var håret mitt alt for langt. Nå er det en anelse for kort, eller kanskje bare uvant for min egen del.

Jeg gikk egentlig bare ned på Frisørsenteret for å spørre når Karsten tidligst kunne klippe meg, og det stod mellom akkurat da eller neste Tirsdag. Da Tirsdag var uaktuelt grunnet at jeg da allerede har gått på den nye skolen i to dager, ble det til at jeg klippet meg akkurat da.

Hårvask er deilig. Å kjenne såpen blir massert inn i håret med runne, gode bevegelser er ubeskrivelig godt. Jeg har faktisk hørt at frisører får kurs på masering av hodebunn før de får begynne i noen salonger, slik at kundene kommer igjen til samme salong bare fordi de husker hvor deilig det var å få håret vasket. Uansett grunn, det funker.

4. september ble jeg invitert til mitt 4. (eller 5., litt usikker) hårshow med Karsten og Anita som ledere. Det går da rykter om at Karsten vil komme til å farge deler av håret mitt grønt. Det kan jo bli spennende.

What can I say - det er jo bare hår. Det kommer jo alltid ut igjen.

Mye som skjer...

...men egentlig ingenting. Det er sommerferie. Det skal være sånn. Den planlagte Kjerag-turen ble avlyst for andre Søndag på rad, noe som også denne gangen føles bittert. Men det er en annen side av saken også. Jeg hadde lagt meg, men fikk god samvittighet for meg selv når jeg fant ut at ingen tur også betyr ingen påtvungen vekking ved 8 tiden i morgen tidlig. Så da ble det jammen nørding i dag også.

Jeg har forresten bestemt meg for å kutte ut forsøket med å bli en typepad-blogger, så http://berge.typepad.com -bloggen er herved avsluttet, og dette (blogspot-bloggen) blir igjen bloggen jeg bruker.

Nok for nå. Men jeg kjenner en blogge-glød jeg har savnet de siste dagene. Gleder meg til igjen å bli en av de "mer oppdaterte" bloggene i saronskretsen. Med andre ord - se hva som skjer (leses med hes, spennende tv2-stemme).

Enda en?

Ny blogg er på prøve. Dette innebærer at all aktivitet som er bloggerelatert vil foregå på denne siden (http://berge.typepad.com/).

Den nye bloggen er fortsatt bare på prøve, og vil være det i en måned fremover. Fungerer det ikke helt slik jeg vil, vil blogspot-bloggen min igjen bli hoved-bloggen min.

Hadem!

En av de nettene

The Verve - The Drugs don't Work

Det er med missmot i tankene at jeg setter meg ned og blogger akkurat nå. Aller helst ville jeg ha ligget i sengen nå, noe som jeg for et øyeblikk siden ga opp etter litt over en times intens prøving. Jeg har fått i meg noe smertestillende for en forstuet høyrefot, og nei, det er faktisk ikke uten grunn at "The Drugs don't Work" spiller i høytalerene.

Men hvorfor skulle jeg klage? Sommeren 2004 har for min del vært en av de beste, ja kanskje den beste, av alle mine 17 snart fullførte sommerferier. Til tross for at jeg ikke hele tiden har hatt mye å gjøre om dagene, så har jeg ennå til gode å kjede meg denne sommerferien, noe som i tidligere år har vært en av mine mest populære (som i mest hyppige, ikke som i mest likte) aktiviteter. Så hvorfor klage over en liten fotballskade?

Jeg har forresten for fullt begynt og øvelseskjøre, og kjørte i dag hjem fra Hinna hvor jeg var i farmors 84. bursdag. Det var kjempe kjekt, og det gikk så og si prikkfritt for seg (sett bort i fra at jeg, i forvirrelsen rundt momenter som gir, håndbrek og regulering av speil, glemte og ta på meg bilbelte..).

Jeg er klar for å bli 18. Og jeg er enda mer klar for å få sove.

My child

Kings of Convenience - Live Long

Jeg er en av dem som aldri gidder å lese blogge-innlegg som inneholder lange sanger, dikt eller lignende. Derfor føles det som et lite opprør mot meg selv å gjøre det jeg gjør ved å publisere dette innlegget. Dette er nemlig et refreng fra en sang (?) jeg fant på hjemmesiden til Møyfrid, som jeg tilfeldig klikket meg innpå i de kjente sene nattetimer.

Jeg følte (tenkte?) at dette lille verset passte godt nettopp fordi det i det siste har vært mye skriverier om selvbilde og utseende på diverse blogger, inkludert min egen.

My child 
my arms are open
I’m waiting just for you.
You’re precious
I love you
and I created you as you.

Resten kan du lese her.

Begrepet saronsfolk

Goldfinger - Superman

Enten vi liker det ikke, så blir de fleste av de som har vært på saron en stund kategorisert som saronsfolk - noe som i og for seg ikke skulle være noe problem. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det faktisk vi saronsgjengere som fant opp, eller ialle fall tok i bruk uttrykket. Men slik jeg har oppfattet det, så har begrepet saronsfolk to litt forskjellige betydninger - blant to, i mangel av et mindre dømmende uttrykk - forskjellige grupper mennesker.

Hvem er saronsfolk? - slik vi ser det
Når (her gjelder det å holde tunga rett i munnen) saronsfolk snakker om saronsfolk, så snakker vi om alle som vi enten kjenner fra saron, eller som vi vet har gått der en god stund. Jeg tror ikke vi har høye kriterier, hvis vi har noen, for at nye mennesker blir kalt for saronsfolk. Det er bra. Men jeg tror at det for andre lett kan tolkes som at vi prøver å samle en gruppe mennesker, nesten som en liten nasjon - som man må søke om å få lov å være en del av. Dette høres litt voldsomt ut, og det er en smule overdrevet. Men jeg tror altså at det lett kan oppfattes på den måten av, igjen i mangel av et uttrykk som ikke plaserer for mye i bås - "utenforstående".

Hvem er saronsfolk? - slik de ser det
Når mine venner og de som en gang var mine klassekamerater, snakker om saronsfolk, er det ikke meg eller de fleste andre som tilhører saron de hinter til. Det er lederene, de som viser fra utsiden, de som er ledere på Hemsedal og så videre - de omtaler. Og ordet blir sagt på en måte som gjør at det, bevisst eller ubevisst, virker negativt ment. Det er som om saronsfolk i deres vokabulær er det samme som en håven, gla' kristen lederperson. Som så ofte ellers, dette gjelder langt i fra alle de som ikke går på saron, men det er oppfatningen jeg har fått når jeg snakker med mine venner.

Positivt eller negativt?
For meg er saronsfolk et helt greit uttrykk. Jeg har ikke noe i mot at vi bruker det, og jeg bruker det en god del selv. Hvis jeg for eksempel ringer til Terje som sitter på stallen eller kaffibaren, og spør han hvem andre som er der, er det beste svaret "saronsfolk". For meg betyr det på en måte "folk jeg ikke nødvendigvis kjenner så veldig godt, men som ikke har noe i mot at jeg henger med dem". 

But then again - hvis fenomenet jeg har opplevd er et utbredt problem - at ordet har fått forskjellige meninger (ikke nødvendigvis bare de to jeg har opplevd, som kanskje er ytterpunktene) for flere en de jeg har snakket med - da er det jo muligens et problem?

Jeg har ikke peiling på hva dere andre mener om dette, om det er vits å henge seg opp i og å diskutere, eller om det bare er et ord som alle andre ord, som i seg selv er ganske uvesentlige. Uansett, jeg synes det er verdig en liten tenkepause.

God natt!

Lovlig lovsang?

Jeg har det siste døgnet sittet her på rommet å sunget litt lovsang for meg selv. Nei, det er ikke helt sant. Jeg synger ikke for meg selv, jeg får hjelp av både Tim Hughes, Matt Redman, Passion og Sonic Flood som alle er blitt hyppig søkt av meg på nettet, for så å ha blitt lastet. Hvor lavt (som i skittent eller respektløst) er ikke det? Vet egentlig ikke hvorfor jeg skulle reagere på å laste ned lovsang når jeg laster ned mye annen musikk.

Som dere kanskje har sett, er det ikke lenge siden jeg skrev et lignende innlegg, som handlet om nettopp ulovlig nedlasting av musikk, spill og programmer. Med andre ord tenker jeg en del på det, og spesielt tankene om jeg skal slutte med det slår meg både nå og da. Man kan jo si at det er bra at jeg tenker på det, men jeg har ikke mye tro på at jeg likevel kommer til å slutte med det.

Hmm. Jeg får alltid så dårlig samvittighet når jeg snakker om dette her. Tror jeg stikker ned på Time musikk og kjøper en CD. Vi ser!